Etter Johan Christian Dahl regnes Adolph Tidemand (1814-1876) som den første norske kunstner med internasjonal status. Han ble feiret på verdensutstillingene i London og Paris, og han solgte malerier til kjøpere fra store deler av verden; Europa, Russland og Amerika. Denne biografien belyser Adolph Tidemands liv og verk og Norges kulturelle og politiske utvikling fra begynnelsen av 1800-tallet til første del av 1900-årene. Kulturbroen mellom Norge og Tyskland er et sentralt tema, der forbindelsen Mandal-Düsseldorf løftes frem som spesielt viktig for utviklingen på kunst- og kulturens område, i begge byer og begge land. Biografien fremhever Adolph Tidemands verk med motiver fra norsk kristenliv. Sammen med Hans Gude regnes Adolph Tidemand som den store, samlende skikkelsen under nasjonalromantikken i norsk kunst. Og det er gjerne nasjonalromantikeren Adolph Tidemand vi kjenner best. Men biografien belyser at Adolph Tidemand også kommenterte sosiale forskjeller i samfunnet, og at han var opptatt av enkeltmenneskets livsvilkår.
I denne biografien belyses Adolf Tidemands liv og verk. Den bidrar med ny kunnskap om kunstneren og hans samtid. Biografien vektlegger hans verk med religiøse motiver. Hans hovedverk «Haugianerne» fra 1848 er bare ett av flere verk med religiøst motiv. Norges kulturelle og politiske utvikling fra begynnelsen av 1800-tallet til første del av 1900-tallet er også tema i boken. Omtalen er utarbeidet av BS.
